Golle teeŋtuɗe nana mbaɗee ngam sukkude yolnde mawnde e ŋakke to bannge limrewal : naatnugol ɗemɗe Afrik nder karalle firo e ƴoƴre tafaande (IA). Pulaar ine jeyaa he ɗeen ɗemɗe.
Tammborɗe mawɗe ɗee kam e huunde e Goomuuji mawɗi wiɗto kuniima hankadi ƴellitde kuutorɗe, haa teeŋti e kuutorɗe jahduɗe e ngonka ɗemɗe nder nokkuuji ɗii.
Won winndannde yalti ko ɓooyaani, holloore wonde ko ina ɓura 2 000 ɗemngal ine kaalee he Afrik, kono ko seeɗa heen tan teskaa he nder tiimtorɗe mawɗe ƴoƴre tafaande. Ko ndeen yolnde Eɓɓaande Masakhane anniyii sukkude, e tafande ɗemɗe « pamare keɓe », Tiimtorɗe e Firo (modèles IA de traduction).
Wonande Afrik bannge hirnaange e sifaa keeriiɗo, pelle mawɗe karalle kese, bayɗe no OpenAI (ChatGTP) e Metaa (Facebook, WhatsApp…) e Orange, ngoni ko e “welnude” tammborɗe mum en e naatnude heen ɗemɗe bayɗe no Pulaar e Wolof.
Ɗumɗoo ine jogii himme keeriiɗo wonande Muritani, sabu mum wonde leydi keewndi ɗemɗe. Ine jojji ndi daranoo mbele karalle limrewal ɗee ine keɓoo he nder ɗemɗe ngenndiije ɗee, mbele hoto hay gooto ɗaweede (haa teeŋti noon e humpittooɓe binndol hesɓe ɓee, walla huutortooɓe ɓe ngoowaani no feewi ɗemɗe mawɗe ɗee). Faandaare majjum ko ustude kelal limrewal (fracture numérique) e semmbinde baɗtoragol ɗemɗe ɗee fof (teskagol ɗemɗe fof) e fotndude yimɓe fof to bannge keɓgol kuutorɗe jaŋde e njuɓɓudi laamu e kabaruuji nder ɗemɗe ngenndiije ɗee fof.
Wonande Fedde Ɓamtaare Pulaar he Muritani ko ɗum fartaŋŋe mawɗo : miijo tan so nde dañii jame karallaagal jangde he pulaar, e ciynirɗe firo ɗoon e ɗoon, walla tammborɗe baɗanaaɗe yimɓe fof !
Anndu wonde : Ƴoƴre tafaande wonaa tan karallaagal, angal toɗɗii kadi pinal. Ngam pulaar wona ɗemngal jontangal, ɗemngal keƴngal he limrewal, alaa e sago ngal jogoo tiimtorɗe, ngal daña keɓe mawɗe, e gollooɓe wonɓe nder nokkuuji mum, kam e tafgol loowdi keewndi e sifaa duumiiɗo.
Bookara Aamadu Bah


