Sereendu Laser ɓurndu doolnude hoɓɓitaama ñalnde 01 settaambar (silto) 2017, e taweede leyɗeele Orop 11 e leydi Riisi. Nduun sereendu waɗaa ko leydi Almaañ, maa ndu wallu en e wiɗto seeɓngo luggiɗngo e geɗe pamare tolniiɗe e mittere (atome), sereendu nduu ina seeɓi kadi ina yaawi, ndu fuɗɗotoo gollireede ko e 15 settaambar.
Masiŋ tammbiiɗo sereendu nduu njuuteendu mum ko 3,4 kilomeeteer, o woni ko hakkunde gure ɗiɗe, Hamburg e Schenefeld. Masiŋ oo ina waɗi coggirɗe karfon (accélérateurs de particules) poocciiɗe, ko koon nawata elektroŋaaji to yakawere doolnunde (haute énergie), gaaltugol koon karfon huɓɓata cereeli X ( rayons X), leerugol cereeli ɗi ɓeydee cowe 10 000 jalbugol majji fuɗɗoode.
Sereendu laser nduu ina lewña laabi 27 000 e nder leƴƴannde wootere, waɗde njuuteendi bempeƴƴe lewñanɗe ɗee ngonata ko hakkunde 0,05 e 4,7 naanoomeeteer (meeteer peccaaɗo pece miliyaar, heen gootel woni naanoomeeteer).
Ndu sereendu maa wallu en yaynaade geɗe pamare, tolniiɗe mittere tawa kadi ko e sahaa daɓɓo, kadi maa wallu en e wiɗtude golle geɗe jaawɗe, ko nanndi e moɗmoɗtondiral diƴƴe e ɓaki, yanti heen feññin’de mbaadi ñonkotooji (virus), mahngo ɓakdi gila e jamɗe haa e geɗe goɗɗe e maral mum.
Hammadi Jah


