Kewu juutagol golle eɓɓaande jaŋde . Ñalnde 12 mee 2015 FƁPM yuɓɓinii kewu mawngu to Galle gaani ngam juutaade golle eɓɓaande heblo 300 debbo e nder leeɗe jeegom Nuwaasoot. Heblo ngoo ko jaŋde binndol e taro e hiisa kam e njuɓɓudi golle. Rewɓe janngooɓe ɓee peccitii ko e 12 duɗal, to Arafaat, Daar Nayiim, Daarel Bayda, Riyaad e Teyaaret, leegal fof duɗe ɗiɗi, heen duɗal fof almudɓe 25. Jaggal 47 Fedde ndee, tawi heen 34 ko rewɓe, maa ndaro e yiilde e huufde golle ɗee.
Njaru eɓɓaande ndee fof ko 16 878 440 ugiyya (43 278 oroo). FƁPM difii heen 2 835 960 ugiyya (7 272 ugiyya), Manos Unidas difii 13 265 480 ugiyya (34 014 oroo). Addani Fedde ndee waɗde ndee eɓɓaande ko sabu mum teskaade keewgol humambinneeɓe e nder leydi ndii (feccere rewɓe mawɓe e tataɓal worɓe mawɓe ko humambinneeɓe). Nguun humambinnaagu, haa teeŋti noon e nder dowri, teppi ƴellitaare rewɓe, deŋi ɗum en e baasal, teppi coftal maɓɓe, haɗi ɓe naftoraade farataŋŋe ƴellitaare leydi maɓɓe.
Golle ɗee ko nii njahrata : ko idii fof, 300 debbo maa heble e nder lebbi jeenay to bannge jaŋde yahdinaande e golle njeñu (taro, binndol e hiisa). E daawal ɗiɗmal hee, woni e lebbi tati dewɗi heen ɗii, maa 120 debbo keble to bannge njuɓɓudi e jiilgol, tawi ko rewve jeyaaɓe e janngatnooɓe ɓee kam e woɗɓe tawi ko ardiiɓe koppe.
E nder konngol bismorgol tawtoranooɓe kewu nguu, hooreejo Fedde ndee, e innde terɗe Fedde ndee kala, yettii Fedde nde wonaa laamuyankoore Manos Unidas jaɓnde wallitde ɗum eɗee golle ƴellitooje rewɓe Muritani, kam e Tuugnorgal teeruwal Daar Nayiim Caritas ɓe Fedde ndee gollodtoo ko ina wona hitaande jooni golle tiiɗɗe to bannge jaŋde mawɓe, kam e Ministeer Pinal, haa teeŋti noon e gardo « Office National des Musées » (Suudu ngenndiiru ganni) luɓndu Fedde ndee nokku oo.
Pulaar wiyi « ko maayi e raddo fof ko jaawngal difii ». Fedde Ɓamtaare Pulaar e Muritani e denndaangal terɗe mum ina njetta Yaakuuba Tañjaa gonɗo sabaabu ɗeeɗoo gollondire


